Bryggerhuset - Del II

Ja, det har gått litt tid siden sist, og mye har skjedd. Jeg var på et hyggelig bloggtreff på fredag, og takk for sist til de jeg traff der. Det var veldig hyggelig!
På mandag startet elgjakten, og på tirsdag var det felt 10 elg i nærmeste omkrets her. Jeg er så heldig at jeg har utsikt til ett av drevene de går, og hjertet dundrer når jeg ser det komme styrtende 4 store elg ut av skogen, og skuddene går av... spennende. Dette innebærer også store mengder med elgkjøtt, som nå er pakket og merket.

Så var det bryggerhuset igjen. Tar med noen flere "før-bilder". Dette er rotet på kjøkkenet, og vi kan såvidt se at det er antydning til en ovn/peis her.

Det har nok vært benyttet mest som lager siste årene dette....Etter at alt er ryddet bort, så har det vært veldig mye jobb inne. Gulvet ble pigget opp, og alle betongrester ble gravet ut med gravemaskin gjennom vinduet. Siden er det lagt nytt gulv (dvs. et veldig gammelt gulv er lagt) Veggene er skrubbet, og det var skittent.... De som har greie på det snakker om at det var vanlig å sette inn veggene med leire som en slags isolasjon.

Vinduene er skrapet, og malt om igjen, men her gjelder det å ikke gjøre det strøkent med ny hvit maling. Det er mange triks vi har benyttet underveis, og vi har hele tiden vært bevisst på at resultatet ikke skal være strøkent, men fortsatt se opprinnelig ut. Mange ting å ta hensyn til da...

Mange sekker med rusk og rask er fjernet, og alt er gått over med industristøvsuger før vaskingen kunne begynne.

Her er litt fra det utvendige, hvor det på bildet er tomrom under, for her er huset jekket opp for å lage ny grunnmur. Huset er panelt utvenig igjen med panel som ser helt lik ut som den opprinnelige.

I kjøkkenet befinner det seg en stor bakerovn, med peis foran. Denne var i svært dårlig forfatning, men ikke værre enn at det har vært mulig å bygge den opp igjen. Den flike mureren har gjor en kjempejobb. Men det var en jobb som ble vanskelig for alle kara, og gjett hvem som fikk jobben. En bakerovn er dyp, og det skulle spikkes mellom alle stenene slik at alt ble jevnt og tett. Ja, da måtte mor til sjøl. Så klaustrofobien måtte jeg bare glemme, og bare få jobben gjort. Så min kjære fikk jobben med å dytte meg inn, og sitte vakt i tilfelle forbien tok overhånd og jeg måtte fort ut. Her lå jeg med en lommelykt som arbeidslys, og armene er nesten umulig å bevege der inne. Jeg måtte også ta av meg jakke for å komme inn. Jobben er nå gjort, og jeg har ingen varige mèn.

Ønsker alle en fin uke, og på mine trakter skal visst været bli bra....